Fra hotellkaos til brassespark, gull og gledestårer: Derfor er cup, cup!

Det finnes få ting i ungdomsfotballen som er helt som en cuphelg.

Du pakker fotballskoene, drakten og sannsynligvis altfor mye annet. Reiser av gårde med lagkameratene, sjekker inn på skole eller hotell og gleder deg til kampene.

Og så begynner det.

Vekkerklokker som ringer altfor tidlig. Foreldre som forsøker å finne riktig bane. Trenere som prøver å holde oversikten. Spillere som har masse energi når de egentlig burde sove, og plutselig veldig lite energi når de faktisk skal stå opp.

Midt oppi alt dette skal det også spilles fotball!

 

Det er nettopp derfor cup er cup.

For noen blir helgen et minne om å løfte en pokal. For andre blir det et stolpeskudd, en straffebom, et nytt vennskap eller en kveld med latter og pizza.

Under årets Troll Cup fikk våre åtte EIK-lag oppleve litt av det meste.

Og for en helg det ble!

36 jenter, tre lag og én stor pizzafest!

For EIKs J13-jenter var Troll Cup nesten et lite reisefølge i seg selv.

Hele 36 spillere, fordelt på tre lag, satte kursen mot Kristiansand. Ni spillere var lånt fra J14, i tillegg til jenter fra Moi, Sokndal og Varhaug.

Flere av gjestespillerne hadde vært med EIK på turnering tidligere og ønsket å bli med igjen.

Det sier kanskje mer om miljøet enn noe kampresultat kan gjøre. At jenter fra ulike klubber finner trygghet, venner og tilhørighet, og har lyst til å oppleve mer sammen.

Men først skulle det selvfølgelig spilles fotball.

Og det gjorde jentene så godt at alle tre lagene vant sine grupper!

En imponerende prestasjon, som også førte med seg en kanskje enda større premie for enkelte:

De fikk sove litt lenger søndag morgen!

Om akkurat det var motivasjonen bak de gode prestasjonene, vites ikke. Men vi skal heller ikke undervurdere betydningen av en ekstra time i hotellsenga.

Lørdagens høydepunkter handlet likevel om mer enn gruppeseire.

Dalia vartet blant annet opp med et spektakulært brassespark. Et skikkelig kremmerhus som fort kan bli husket lenger enn selve resultatet!

Og da kampene var ferdige, startet en annen viktig del av cuphelgen.

Noen dro på badeland. Andre valgte shopping eller avslapning. Og noen fant tydeligvis ut at hotellgangene også kunne brukes til litt herjing.

Klokken 20 samlet alle jentene og trenerne seg til et felles pizzamåltid i et av hotellets konferanserom.

36 jenter, trenere, pizza og god stemning.

Det er ikke sikkert lydnivået var helt som på et vanlig konferansemøte.

Men det var heller ikke meningen.

For det er nettopp her mye av det fine med en cuphelg ligger. Når spillerne blir kjent på en annen måte enn gjennom treningene. Når det ikke spiller noen rolle hvilket lag man tilhører, eller hvilken klubb man vanligvis spiller for.

Man er bare en gjeng som har reist på tur sammen.

 

Når lagvenninner blir finalemotstandere

Søndag skulle det bli både jubel og skuffelser for J13.

J13-2 røk ut etter en dramatisk straffesparkkonkurranse mot Randesund 2. En jevn kamp, en omdiskutert utligning og en bitter avslutning.

Slik kan fotballen være.

Du kan gjøre mye riktig, kjempe gjennom hele kampen og likevel stå igjen med følelsen av at marginene ikke var på din side.

Heldigvis fikk jentene også oppleve mye å være stolte av.

For de to andre EIK-lagene fortsatte eventyret.

J13-1 fikk blant annet uvurderlig hjelp fra innlånte keeper Adele, som leverte en kampavgjørende redning. J13-3 kunne på sin side glede seg over en flott scoring av Emilie Sivertsen, etter et imponerende forarbeid av Ingrid Linnea.

Og etter to semifinaleseire skjedde det som kanskje ingen helt hadde våget å drømme om.

Det ble EIK mot EIK i finalen!

Plutselig sto lagvenninner på hver sin side av banen.

Dalia sendte J13-1 i ledelsen, før Emilie tok saken i egne hender og snudde kampen med to flotte scoringer.

J13-1 svarte med to stolpetreff, men ballen ville ikke inn igjen.

Dermed kunne J13-3 juble for gull, mens J13-1 tok sølv.

Anna ble kåret til finalens beste spiller etter å ha levert på et stabilt høyt nivå gjennom turneringen.

Men kanskje var noe av det aller fineste det som skjedde rundt banen.

Trenerne fortalte om en god stemning blant både spillere, trenere og foresatte. Selv om alle selvfølgelig ønsket å vinne, var det også rom for å unne hverandre gode prestasjoner og heie litt på begge lag.

For selv om én gruppe fikk gullmedaljene og den andre sølvmedaljene, hadde de alle vært med på det samme eventyret.

Som trenerne selv oppsummerte:

«Lykkelig reiste vi hjem og alle var enige om at det hadde vært en fin tur»

Det høres ut som en ganske vellykket cuphelg!

 

Gledestårer, tellefeil og en pokal som lot vente på seg

Også G16 skulle få en helg de neppe glemmer med det første.

Laget reiste til Kristiansand med 15 egne spillere, i tillegg til Anders fra rekruttlaget og en gammel kjenning, Vetle Mathias, som var lånt inn fra Vidar.

Guttene gikk ubeseiret gjennom gruppespillet, og utenfor banen ble det tid til både hotellkos og en felles tur på Peppes Pizza.

Så langt en ganske vellykket fotballtur.

Søndag leverte laget det trenerne beskrev som kanskje turneringens aller beste kamp, da Søgne FK 2 ble slått 3-0 i semifinalen.

Men finalen mot Svelvik skulle by på helt andre utfordringer.

Etter 1-1 ved full tid måtte det hele avgjøres på straffespark.

Og som om en straffesparkkonkurranse ikke var nervepirrende nok fra før, ble det også forvirring og diverse tellefeil fra dommeren underveis.

Man skulle nesten tro det var en liten ekstrakonkurranse i hoderegning.

Til slutt var det heldigvis ingen tvil.

EIK vant 5-4 etter straffespark!

Pokalen kunne endelig løftes, og jubelen slippes løs.

Trenerapparatet var naturligvis stolte av guttene, ikke bare på grunn av resultatet, men også samholdet og innsatsen de hadde vist gjennom helgen.

Og det ryktes faktisk at enkelte måtte tørke noen gledestårer da seieren endelig var i boks.

Det er noe fint med akkurat det.

For bak en pokal ligger det treninger, kamper, forventninger, skuffelser og mange timer sammen med lagkameratene.

Når alt plutselig lykkes, kan følelsene bli ganske store.

Også for gutter som kanskje ellers ikke er de første til å vise dem.

G15: To lag, to forskjellige avslutninger

Også våre G15-gutter hadde all grunn til å være fornøyde med helgen.

Begge lagene spilte seg frem til semifinalene i A-sluttspillet.

For G15-1 endte eventyret helt på toppen. Med en overbevisende 4-0-seier mot Birkenes i finalen kunne guttene juble for gull!

Emil ble kåret til finalens beste spiller.

G15-2 var også svært nær en medalje, men måtte til slutt nøye seg med fjerdeplass etter et knepent tap i bronsefinalen.

To EIK-lag blant de fire beste.

Det er imponerende!

Men kanskje er det også et godt bilde på hva en cup kan være.

To lag fra samme klubb. Begge leverer sterke prestasjoner. Det ene avslutter med gull og jubel, mens det andre får kjenne på skuffelsen over å være så nær en medalje.

Begge deler hører fotballen til.

Og begge deler er erfaringer man tar med seg videre.

Når du spiller godt, men ballen ikke vil inn

Ikke alle reiser hjem fra cup med medaljer rundt halsen.

Og det er heller ikke slik at resultatene alltid forteller hele historien.

J15 hadde en god lørdag og kvalifiserte seg til A-sluttspillet, men måtte dessverre se seg slått av Sprint-Jeløy søndag.

For J17 ble turneringen mer krevende.

Resultatene gikk ikke alltid jentenes vei, og underveis måtte laget også håndtere skader og endringer i spillergruppen.

Men trenerapparatet fortalte om noe som fortjener minst like mye oppmerksomhet som en tabellplassering.

Jentene møtte sterk motstand, men hadde mye ball og leverte gode spillemessige prestasjoner i flere av kampene.

Problemet var bare at ballen ikke alltid ville dit den skulle.

Inn i mål.

Og det er jo tross alt en ganske vesentlig detalj i fotball!

En av motstandernes trenere fortalte at laget hans spilte på elitenivå, og lurte på hvilket nivå EIK-jentene vanligvis spilte på.

Det sier litt om inntrykket jentene kunne gi, selv om resultatene ikke nødvendigvis gjenspeilte prestasjonene.

Søndag fikk de også en opptur med seier over Skiens Grand etter straffesparkkonkurranse, før Øyestad ble for sterke i semifinalen i B-sluttspillet.

Det trenerne særlig trakk frem, var jentenes positive innstilling.

For det er enkelt å smile når man vinner 5-0.

Det er betydelig vanskeligere når man har tapt, beina er slitne og man kanskje kjenner på at man hadde fortjent mer.

Likevel skal man klare å støtte lagkameratene, møte opp til neste kamp og forsøke igjen.

Det er også lagånd. Og det er også utvikling.

Kanskje er det nettopp slike helger man lærer aller mest av.

 

En flott helg for Dalane-fotballen!

Det var ikke bare EIK som hadde grunn til å juble i Kristiansand.

Også våre gode naboklubber Eiger og Bjerkreim leverte flotte prestasjoner, med turneringsseire til henholdsvis Eiger J15 og Bjerkreim G13 i B-sluttspillet.

Dermed kunne klubbene fra Dalane reise hjem med hele fem turneringsseire til sammen!

Vi gratulerer våre naboklubber og gleder oss over en flott helg for fotballen i hele Dalane! 

Hvorfor er egentlig cup så spesielt?

Om noen år er det ikke sikkert spillerne husker hvem de møtte i den andre gruppekampen i Troll Cup 2026.

De husker kanskje heller ikke alle resultatene.

Men kanskje husker de pizzakvelden.

Eller brassesparket til Dalia.

De husker kanskje dommeren som slet med å telle straffesparkene, den avgjørende keeperredningen eller følelsen da lagkameratene stormet mot hverandre etter en finaleseier.

Kanskje husker de de to stolpeskuddene som aldri gikk inn.

Eller den vanskelige kampen hvor ingenting stemte, men hvor de likevel sto sammen.

Og kanskje husker noen aller best at de ble bedre kjent med en lagkamerat, fikk en ny venn eller for første gang virkelig følte seg som en del av gjengen.

 

For det er nettopp derfor cup er cup.

Det er ikke bare kampene.

Det er reisen, fellesskapet, forventningene, nervene, latteren, skuffelsene og jubelen.

Det er å være sammen om noe som betyr noe.

Og det er opplevelser som kan følge spillerne lenge etter at fotballskoene er blitt for små og drakten ikke lenger passer.

For oss i EIK er det akkurat dette vi ønsker at fotballen skal bidra til.

Vi vil utvikle gode fotballspillere, men vi vil også skape trygge miljøer, sterke fellesskap og gode opplevelser.

Engasjement, inkludering og respekt skal kjennetegne oss, både på og utenfor banen.

Vi skal glede oss over seire, lære av nederlag og hjelpe hverandre frem.

Vi gratulerer J13-3, G15-1 og G16 med gullet, og J13-1 med sølvet. Men vi er minst like stolte av alle våre åtte lag som gjennom helgen har vist god innsats, lagånd og vilje til å støtte hverandre.

En stor takk til trenerne, laglederne, foreldrene og alle andre som har bidratt til at våre spillere fikk oppleve denne helgen. Og takk til våre gode samarbeidsklubber som lånte oss spillere til cupen: Moi, Sokndal, Varhaug og Vidar. Fotball kan noe spesielt når vi samarbeider.

Og aller mest, takk til spillerne!

For når pokalene har fått sin plass på hylla, hotellrommene er ryddet og fotballklærne omsider er vasket, forhåpentligvis, er det minnene og opplevelsene som blir igjen.

Og det er vel nettopp derfor vi reiser på cup?